Customize Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorized as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

The Big Brawl (1980)

Nå skal jeg gi deg et kyss!

The Big Brawl, bedre kjent som Battle Creek Brawl, var Jackie Chans aller første spillefilm i Hollywood. Han brant seg stygt med denne, og The Protector fem år senere. For oss kjennere gjør det vondt å se på koreografien og de elendige kampscenene i The Big Brawl. Det ser så klomsete ut at jeg vridde meg i stolen flere ganger. Humoren stinker, rollefigurene er kjedelige, med unntak av ei gammel røy som røyker sigarer og hater asiatere. Alle stereotypiske hvite tomsinger finner man i The Big Brawl, man finner også afroamerikanerne med dårlig klesstil. Alt er som det skal være på tidlig 80-tallet ser det ut som.

Det en skal legge merke til er at regissøren er ingen ringere enn Robert Clouse, mannen som regissert Enter the Dragon, den siste filmen til Bruce Lee. I 1978 solgte han sin råtne sjel da han regisserte Game of Death, du vet, filmen der man bruker noen gamle klipp der Bruce Lee prøver seg frem, men filmen ble aldri en realitet etter at Bruce Lee døde. Så kom menneskets grådighet, og filmen ble en realitet i 1978. Den var kun i planleggingsstadiet, men noen griske jævler måtte bare utnytte en død mann. Jeg håper alle jævlene bak denne ideen led en smertefull død, det fortjener de!

Man skjønner hvorfor det tok så lang tid før Jackie Chan fikk sitt gjennombrudd i USA og resten av vesten. The Big Brawl står aldri stille, det skjer noe hele tiden, men actionscenene er bare elendig koreografert og rollefigurene er til å spy av. Slutten stinker verre enn verst når Jerry Kwan hylles etter at han selvsagt banket opp skurken, og skurken sier at han har ordnet alt og reiser hjem igjen. Og så slutter filmen! Hva faen?

For de som har bestemt seg for å se alle filmene Jackie Chan har medvirket i, da mener jeg i større roller, må man se The Big Brawl, grunnet at dette var hans debut i USA. Hele filmen er nesten en oppvisningsvideo der Jackie Chan viser det han kan, bare at han aldri får sjansen til å vise det, uansett hvor mye Robert Clouse forsøker. Når den første scenen med Jackie Chan er å introdusere en klatrende akrobat, det er bare trist å se på. Det viser at man hadde ikke et manus, man hadde tydeligvis et lite håp om at en liten kineser ville sjarmere publikumet i senk med stive, akrobatiske ferdigheter. Bare så synd at Jackie Chan har aldri sett stivere ut.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.