The Big Lebowski (1998)

Let me tell you something, pendejo. You pull any of your crazy shit with us, you flash a piece out on the lanes, I’ll take it away from you, stick it up your ass and pull the fucking trigger ’til it goes click.

The Big Lebowski er en av Coen-brødrenes beste filmer. I hovedrollene finner vi Jeff Bridges som bomsen av alle bomser, The Dude, og hans bestevenn Walter Sobchak som blir spilt av John Goodman. Walter Sobchak er en hissigpropp av de sjeldne. Han truer folk med våpen hvis de tråkker over streken når de spiler bowling. Han er jo pokker meg en dårligere taper enn undertegnede, og det skal egentlig veldig mye til.

The Big Lebowski er først og fremst filmen til Jeff Bridges. Jeff Bridges har alltid har vært en av mine favorittskuespillere, og jeg tror han fikk flere fans etter denne filmen. Han er i sitt rette element her, for Jeff bridges har alltid hatt en avslappet holdning som gjør han til kongen av alle bomser i The Big Lebowski. Det var bra at Coen-brødrene så dette, for uten Jeff Bridges hadde aldri denne filmen vært den samme. Det er jeg ganske sikker på.

The Big Lebowski har ikke verdens beste historie, men det er situasjonene og The Dude som er trekkplasteret her. The Dude er så blåst, og jeg må si jeg lo godt flere ganger i løpet av filmen. The Dude minner meg om en kompis, og da blir det enda morsommere. Filmen har gode rollefigurer, og ved siden av The Dude må jeg nevne eklingen John Turturro som spiller bowlingrivalen til The Dude. Mannen heter selvsagt Jesus. The Big Lebowski har en imponerende rolleliste, Steve Buscemi, Julianne Moore, Philip Seymour Hoffman og Peter Stormare. Etter å ha sett Before the Devil Knows You’re Dead, må jeg si at tiden ikke har vært snill mot Philip Seymour Hoffman. Her var han ikke feit, det er han nå.

The Big Lebowski er en film jeg aldri blir lei av, og det er nesten en film man ikke kan misslike. En glimrende komedie som er en klassiker.