All I know is he’s my own, and you’re weak as piss if you don’t look after your own.
The Black Ballon viser en annen side ved autisme som jeg ikke har sett før. Autisme og ADHD skremte meg, jeg tar av meg hatten og mer for de foreldre som må takle dette. Kanskje det er lettere for dem når de har blitt vant til det, men oppførselen og kaoset i denne filmen skremte meg.
The Black Ballon er en skikkelig berg-og-dalbane-tur. Litt glede og lykke, så eksploderer det i annenhver scene. Denne formelen blir litt for tydelig, men det fungerer for oss som ikke har sett denne siden før. I andre filmer jeg har sett med mennesker som har autisme, er de ganske rolige, selv om de har sine utbrudd de også. Men her har du slåsskamper, bæsj, aggresjon, fortvilelse, ydmykelse og ikke minst kjærlighet. Igjen, jeg må bare ta av meg hatten og frakken for dem som takler dette kaoset, jeg ble helt utmattet av en spillefilm med en spilletid på kun 90 minutter.
The Black Ballon er en velspilt film som er lærerik, litt sjarmerende og ikke minst velspilt med skuespillere i storform. Den tar for seg hvordan det er å være en yngre bror med en storebror som aldri kan leve et normalt liv.
