Customize Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorized as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

The Blair Witch Project (1999)

I’m afraid to close my eyes, I’m afraid to open them.

The Blair Witch Project tok verden med storm i 1999. En lavbudsjettfilm med god markedføring gjorde den til en av de mest omtale filmene på slutten av 90-tallet. Jeg har sett filmen en del ganger, og en ting er klart, dette er ikke en god film, den grenser til det elendige.

Det skjer ingenting av interesse, eneste lyspunktet er i starten med noen intervjuer som bygger opp stemningen og selvsagt slutten. Ellers følger vi tre feiginger som hyler og skriker til hverandre i skogen i nesten en time.

Med en kort spilletid er det virkelig ikke mye å fortelle i The Blair Witch Project, som delvis er basert på sanne hendelser. Vi har med amatører å gjøre. Ta med et videokamera i skogen, overspill, hyl til hverandre, te seg som feiginger og ha med en irriterende kjerringfaen som ikke klarer å holde kjeft. Jeg klarer ikke folk som ikke klarer å holde kjeft i virkeligheten, da trenger jeg ikke en kjerringfaen som klager og sutrer hele tiden.

Jeg driter i hvordan det vil gå med denne sutrete gjengen som flipper helt ut når noen står utenfor teltet deres midt på natten og leker litt med dem. Det er for utrolig til å være sant, og for en garvet person som meg selv, fungerer ikke denne lettvinte måten å spre frykt på. Denne frykten skal smitte over på seerne, noe den ikke gjør. Hvis man blir skremt av dette her, bør man ikke gå ut i den virkelige verden.

Tre skrikende idioter på skogstur, burde vært tittelen på filmen. Se heller Cannibal Holocaust, som The Blair Witch Project har blitt inspirert av. Der har vi en film som fungerer i mange ledd, med unntak av kvalmende og unødvendige dyredrap. En avkappet penis i munnen er bedre enn en klagende kjerringfaen!

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.