You measure yourself by the people who measure themselves by you.
Regissør er Rob Reiner og i hovedrollene finner vi Morgan Freeman og Jack Nicholson. Handlingen er enkel. To menn er døende, og de finner trøst i hverandre. Den ene er en vanlig mann fra arbeiderklassen, mens den andre er en rik velstående mann som ikke er så flink med andre mennesker.
Jeg kan ikke si at The Bucket List er en god film. Historien er tynn, og likeså rollefigurene. Spesielt Jack Nicholson sin rolletolkning byr til tider på overspilling. I starten føltes han veldig kunstig ut. Kunstig er det riktige ordet jeg forbinder The Bucket List med.
Jeg har sett nok av denne type filmer. Skal du se jordnære filmer, se filmer fra Japan. The Bucket List er ikke en jordnær film, det er en typisk Hollywood-produksjon på sitt verste. Jeg er ferdig med å like glanspolerte dramafilmer fra Hollywood.
Noen finner sikkert The Bucket List rørende, men ikke denne karen.
Vel talt!
Herregud! Jeg lurer på hvilken planet du bor på,
eller om det er den samme Bøttelista vi har sett?
Dette her må da være dette tiårets beste film så langt?
Men rørende? – Nei, det blir denne filmen aldri, heldigvis. Den fella går ikke Rob i.
Dette kunne nok fort ha blitt en tåreperse, men i steden får vi en hylende morsom film, med to glitrende hovedrolleprestasjoner av Freeman og Nicholson. Dette er en film med intelligent humor og dialog, og samspillet mellom de to hovedrollene er noe av det beste jeg har sett på lenge. Det er sikkert “inne” å drite ned på Hollywood som sådan, og det er trolig derfor du gjør det, men det er tydelig at denne filmen har du nok neppe forstått stort av. Jeg er nok mer enig med de 21.000!!!! på imdb som har gitt den karakteren 7.7/10, sjøl om jeg ville gitt den mer enn det. Jeg synes dette var en innertier.
Her lukter det ironi lang vei. Moroklumpen.