You must look through your eyes, see what it is that they want, see what it is that they need, anticipate, bring a smile to the principal’s eyes.
The Butler er delvis basert på sanne hendelser om en mann som ble tjener for hele åtte forskjellige amerikanske presidenter. Han opplevde mye når afroamerikanerne i USA ville bli likestilte med de hvite i USA. Det ble en lang og hard kamp, og hans eldste sønn gjorde ikke livet lettere for familien.
Regissør Lee Daniels er en av de bedre regissørene i Hollywood om dagen. Dette er mannen som står bak filmer som Precious og The Paperboy. Jeg var ikke så stor fan av sistnevnte film, men jeg likte sjansen Lee Daniels tok med den filmen. For det var ikke akkurat en vennlig publikumsfilm.
The Butler er en typisk Oscar-film som blir litt snill i lengden med tanke på hva afroamerikanerne måtte gjennomgå når de kjempet for sin sak. Dette har vi sett før, det som er mest interessant er å følge tjeneren og hva han opplevde under åtte presidenter.
Men det skjer egentlig ikke så mye spennende med alle presidentene. Filmen fokuserer mer på familielivet og spesielt eldstesønnen til Cecil Gaines. Han kjemper for saken han tror på, underveis begynner han å bli litt vill og klysete, slik som mange blir når de glemmer hva andre har gjort for dem.
Filmen hopper fort frem i tid flere ganger, man skal jo underveis møte en hel haug med forskjellige presidenter. Dette gjør at filmen føles litt slurvete ut når den begynner å fokusere på familielivet til protagonisten. Plutselig har han blitt familiefar, møtt kona og fått seg en jobb i det hvite hus. Det går rett og slett for fort unna, jeg fikk følelsen av at The Butler hadde fungert bedre som en miniserie der den kunne ha tatt det litt roligere i svingene.
Skuespillerne er solide. Forest Whitaker er alltid god, og Cuba Gooding Jr. reiser seg litt opp igjen etter å ha blitt glemt i mange år. Det som var artig med presidentene var å se hvem som ville dukke opp i en mindre rolle. Her dukker det opp skuespillere som f.eks. James Marsden, Robin Williams, Liev Schreiber, John Cusack og Alan Rickman.
The Butler er en forutsigbar og trygg film, men det er en velspilt film og det var interessant å følge protagonisten når han selv hadde samtaler med de forskjellige presidentene, og når han overhørte samtalene de forskjellige presidentene hadde med sine rådgivere.
