You keep what you kill.
Pitch Black var en film som hadde sine kvaliteter. The Chronicles of Riddick er oppfølgeren til Pitch Black, og en dårlig sådan. Dårlige effekter, bedriten dialog, elendige rolletolkninger og en kjedelig historie. Det meste stinker i denne påkostede oppfølgeren som minner meg mer om en TV-produksjon, for spesialeffektene er horrible til å være en film fra 2004 med et ganske stort budsjett.
Vin Diesel ser ut og oppfører seg som et forvokst spedbarn. Karl Urban ser ut som en idiot, og viser som vanlig hvor lite rekkevidde han har som skuespiller. Sammen med Thandie Newton leverer de noe av det verste som er festet på filmrull når de to utveksler dialog. Jeg ble så flau på deres vegne, for her snakker vi overspilling. Til deres forsvar er manuset elendig.
Kostymene er tydeligvis knabbet fra en eller annen Caeser-film, det hele ser bare idiotisk ut. Hele den visuelle stilen stinker, hva pokker er det The Chronicles of Riddick prøver på?
Jeg har selvsagt sett mange filmer som er en del dårligere enn The Chronicles of Riddick. Det som provoserer er at The Chronicles of Riddick prøver for mye i alle ledd. Den forsøker å være større enn den egentlig er med et manus som stinker råtten fisk. Denne stanken finner man i absolutt alle ledd, og når en film prøver å være storslagen og større enn den er, da er fallhøyden stor.
