I have something to give you. I don’t want it anymore. Thirty hours of pain all at once, all for you.
Brandon Lee døde tragisk under innspillingen av The Crow. Dette var en mann som var på vei til å bli en stor actionstjerne, akkurat slik som sin far, Bruce Lee. Brandon Lees død gjorde at The Crow ble mer populær, tragisk nok. Hadde Brandon Lee død i en annen film der han ikke var sminket, hadde aldri goth-ungdommene brydd seg i det hele tatt. Flesteparten visste nok ikke at dette var selveste sønnen til Bruce Lee, det viktigste var at han døde i en mørk film der han hadde på seg sminke og stod opp fra de døde. Goth-samfunnet hadde funnet et nytt idol.
The Crow er en grei actionfilm, ikke noe mer. Historien som fortelles har en rotete oppbygging, spesielt drapet og kjærlighetsforholdet mellom de elskede som man aldri kommer innpå. The Crow er visuelt en stilig film med regn og nattmørket, alltid et nydelig syn for øyet. Men rollefigurene, spesielt skurkene, overspiller og mangler totalt personlighet. Det hjelper heller ikke at at Michael Wincott, en skuespiller jeg alltid har likt svært godt, har en helt for jævlig hårfrisyre.
The Crow har blitt i senere tid sammenlignet med The Dark Knight, spesielt sammenligningen med Heath Ledgers rolletolkning av the Joker. Jeg satt med følelsen av at Heath Ledger hadde tatt en god del fra Brandon Lees rolletolkning, for det er ikke bare sminken som er lik. Det er måten Brandon Lee prater på og hans ansiktsuttrykk som man finner igjen i Heath Ledgers rolletolkning av the Joker. Samtidig er den visuelle stilen veldig lik, både i Batman Begins og The Dark Knight.
The Crow har mange feil, men det er artig å se at Christopher Nolan og Heath Ledger har hentet mye inspirasjon fra The Crow.
