Jeg må drite!
At The Descent: Part 2 kom til å bli en søppelfilm, var det ikke noe som helst tvil om. Neil Marshall står selvsagt ikke bak denne unødvendige oppfølgeren, han er for god til det. Men det finnes alltid noen talentløse guttevalper som ser sitt snitt når en oppfølger skal lages.
For de fleste eksisterer ikke The Descent: Part 2. Den første filmen hadde en genial slutt, og for min egen del finnes det ikke andre slutter. Selv om oppfølgeren bruker noen av de samme skuespillerne, finnes det ikke noen fortsettelse på denne historien i min verden med rollefigurene vi ble kjent med i The Descent.
Har man kjennskap til sjangeren der den første filmen i en serie ble en stor hit, og de såkalte oppfølgerne går rett på DVD, da vet du hva som venter. Null spenning, mer blodsøl og skriking, latterlig oppbygging av scener som prøver å skremme, men misslykkes helt. Og jeg finner meg heller ikke i å bli sett på som dum. Tror skaperne bak filmen at det er normalt at politiet kidnapper en sliten kvinne med posttraumatisk stressyndrom? Og hva med andre medhjelpere som normalt sett skal vente utenfor i tilfelle noe skjer? Dette er fordummende! Jeg har blitt for gammel til denne type dumskap. Rollefigurer må gjøre dumme ting i skrekkfilmer for at det skal skje noe, det er idiotien og i noen tilfeller sjarmen som driver denne type filmer fremover med dumme valg, men visse filmer fornærmer meg som seer, det gjorde The Descent: Part 2.
Slutten taler for seg selv, The Descent: Part 2 er en søppelfilm.
