Det spøker på barnehjemmet.
Av filmene til Guillermo del Toro, rangerte jeg tidligere The Devil’s Backbone øverst på listen. Nå falt den ned noen plasser, gjensynet ble ikke som forventet. Filmen starter bra med en klaustrofobisk scene, men etter det blir The Devil’s Backbone litt kjedelig i lengden. Det skjer lite, filmen er veldig kald. Det eneste man bryr seg om er barna, som er uskyldige selvsagt.
The Devil’s Backbone blir for selvhøytidelig. Det ble for mange dvelende scener som ikke ga meg mye. Spøkelseshistorien kommer i andre rekke, her handler det først og fremst om grådighet og en utro tjener.
Det er noe kaldt og brutalt med The Devil’s Backbone, akkurat samme atmosfæren fant man i Pan’s Labyrinth. Begge filmene fant sted under den spanske borgerkrigen, så det er nok mye av poenget, følelsen av å bli forlatt og glemt når man er ung.
The Devil’s Backbone er en film som nok er en smule overvurdert. Vær beredt på en langsom film med flotte rolletolkninger, men med en historie som aldri helt klarer å engasjere.
