Det går til helvete.
Xavier Gens var en regissør mange forventet kunne bli det nye store fra Frankrike etter Frontier(s) (2007), en film jeg ble skuffet over. Etter skuffelsen Hitman (2007), forsvant han fra filmkartet en stund, før han dukket opp igjen med en postapokalyptisk film med navn The Divide.
Vi følger en gruppe mennesker som søker tilflukt i en kjeller etter at byen eller landet blir rammet av et atomangrep. Selvsagt er det forskjellige type mennesker der, og underveis begynner det å rable for mange av dem. Vil de noensinne komme seg ut igjen før de tar livet av hverandre?
The Divide har flere problemer. For det første er filmen for lang, den skulle vært en halvtime kortere, for den siste timen trekker ut til det kjedsommelige. Dialogen er ganske elendig, spesielt når Michael Biehn spyr skjellsord og overreagerer i de fleste situasjoner . Jeg har alltid likt Michael Biehn, men i The Divide er han elendig. Det er ikke så rart med tanke på hvordan hans rollefigur er skrevet, og dialogen som kommer ut av hans munn. Det er flaut å høre på.
Rollefigurene er kjedelige. Du har sett de før i andre filmer, noen klikker, andre er apatiske og noen venter på sin store sjanse til å komme seg ut fra kjelleren. Det blir noen brutale voldtekter, litt blodsøl og mye skitt. Man kan nesten lukte kjelleren i sin egen stue, noe som selvsagt er bra.
Men med to timer i spilletid, begynner man å miste interessen etter halvspilt tid. Filmen overrasker ikke, den er brutal og skitten, men historien gir ikke oss noe nytt, og rollefigurene er dumme og ikke velskrevne nok. Du har sett denne filmen før, kanskje i en mildere form som f.eks. filmen Blindness. Filmmusikken er veldig lik den vi fant i Inception, så lik at det nesten er plagiat. Slutten er åpen og gir rom for forskjellige tolkninger, men er det så mye å diskutere her?
The Divide ser bra ut, den lukter surt, men det er ikke noe nytt å hente her.
