If the Russians used their women like their missiles, we’d be wearing furry hats right now.
The Double er en grei actionthriller med for mange vendinger som gjør at filmen taper seg i kvalitet. En overraskelse er greit nok, ikke to eller flere. Topher Grace er en elendig skuespiller. Han er på samme nivå som Orlando Bloom og Hayden Christensen. Hans følelsesløse og sløve stemme ødelegger alltid hans rolletolkninger. Det same må sies om hans to ansiktsuttrykk, glad og alvorlig. Han er en typisk TV-skuespiller som kun passer til komedieroller. Når han går rundt i dress og leker han jobber for FBI, så er det så lite troverdig. Han ser ut som en drittunge i en for stor dress, mannen er en følelsesløs klovn uten talent.
Richard Gere er endelig en tøffing i The Double. Han sparker ræv, og er litt mer intens enn vanlig. Det sier ikke så mye, for han tar vel halvparten av legemidlet som Topher Grace bruker. Historien er grei nok, men manuset benytter seg av snarveier. Se bare på den latterlige familien til Ben Geary, jeg fatter ikke at man gidder å skrive inn en ubrukelig liten familie uten at de får sjansen til å etterlate seg spor.
Filmmusikken er god og dramatisk, den er egentlig for god til innholdet. Filmen blir aldri skikkelig spennende, selv med en uventet vending mot slutten som ble for dum. The Double mangler mye dybde og flere rollefigurer. Man føler at filmen ønsker å være større enn det den er. Hva er poenget med starten av filmen når vi nesten aldri ser noe til skurkene som sniker seg over grensen til USA? Det er her The Double tar seg noen snarveier som ødelegger helhetsinntrykket. The Double har rett og slett ikke et godt nok manus.
The Double er verdt å se kun en gang, for manuset lekker som en sil.
