Welcome home, cunt.
Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine. The Entity er delvis basert på sanne hendelser om en kvinne som blir voldtatt av et spøkelse eller en demon. Jeg vet ikke lenger om jeg tror på det overnaturlige, med alderen øker skepsisen. Det vi ser i The Entity blir for vilt for min del.
Et sprengkåt spøkelse som voldtar en kvinne? Filmmusikken som blir brukt når vår unge heltinne får det hardt av et spøkelse er effektiv, men voldtektene er bringer frem latteren. Det føles ut som om man ser en mykpornofilm, dette er mer lattervekkende enn ekkelt.
Barbara Hershey gjør en god jobb som den elskovssyke moren. Ron Silverman er alltid god, her spiller han psykiateren som ikke tror på kvinnens historie. Han er fornuften, men også irriterende med sine skylapper på. Problemet med The Entity er spilletiden på to timer. Det skjer ikke så mye, og det som skjer er repeterende etter en stund. Filmen står på stedet hvil uten å gå videre med historien. Man burde minst ha trimmet filmen ned med en halvtime, flyten hadde vært litt bedre da.
Som film overbeviser ikke The Entity. Jeg syntes denne filmen var god når jeg yngre, men nå bringer den mer frem latter enn gåsehud. Det topper seg helt på slutten når spøkelset ønsker Carla Moran velkommen hjem. Helt klart en av tidenes mest flaueste filmreplikker.
