Yes, I do! Everything is harder for me. When I’m hurt, wound is bigger, ’cause I’m smaller. When I travel I need to go farther.
Jeg vokste heldigvis opp på 80-tallet når vi hadde ekte actionhelter, ikke feminine jentemenn som vi har nå om dagen. Etter at jeg så traileren til The Expendables, ble jeg ikke overbevist, dette så ut som en standard actionfilm fra 90-tallet med gamle actionhelter, og jeg fikk dessverre rett. Actionfilmer forandret seg på 90-tallet, det ble mer alvor og for lite lek, 90-tallet ødela mange actionfilmer med denne seriøse stilen.
The Expendables har mange problemer. Det største problemet er at Sylvester Stallone glemte å lage en film med glimt i øyet. Han prøver i en del scener, men når han presterer å kopiere historien fra sin siste Rambo-film, går det fryktelig galt. The Expendables blir for mørk og identitetsløs. Historien forventet jeg ikke mye av, men å kun kopiere historien fra Rambo kunne han spart seg for.
Dialogen er fryktelig dårlig, eneste morsomme er når Jet Li forteller at han trenger penger for at han er så liten. Resten av dialogen er tam og elendig skrevet. Jeg elsker denne type filmer, men da må filmen finne en tydelig linje. The Expendables er overalt, komedie som misslykkes til alvorlig dialog jeg skjems over.
Grunnen til at man ser The Expendables er selvsagt actionscenene. Jeg ser dessverre at Corey Yuen hadde mye med kampkoreografien til Jet Li å gjøre, og der merkes. Jet Li mot Dolph Lundgren er elendig koreografert og filmet, og filmmusikken er grusom i den scenen, passer ikke inn i det hele tatt. Resten av nærkampene er på samme nivå. Raske klipp og uoversiktlig er den velkjente formelen i Hollywood. Jeg ønsker i mitt neste liv at jeg vil bli en filmregissør som kan ta med meg alle feil jeg har sett i dette liv, da vil jeg bli en mester i filmfaget.
Actionsekvensene med skuddvekslinger fungerer bedre enn nærkampene, men The Expendables har kun noen få actionsekvenser man vil huske i ettertid. Den beste actionsekvensen er når Jason Statham og Sylvester Stallone angriper en gruppe soldater med vannflyet. En herlig actionsekvens det lukter krutt av, synd at filmen ikke klarer å følge opp etter det.
Jeg satt skuffet igjen når filmen var ferdig. Jeg hadde ikke så store forventninger, men litt bedre enn dette resultatet forventet jeg. Det er som andre sier, uten store navn hadde dette vært en film ingen hadde snakket om. Til å være en eksplosiv actionfilm har The Expendables store mangler. Det er pinlig å se på hva motivet til Sylvester Stallone er. Hjelpe en kvinne uten personlighet og karisma. Ingen hjelper da lite attraktive kvinner i nød, menn tar en helomvending og etterlater seg en støvsky der de løper inn i solnedgangen uten kvinnen. Det er ekte helter!
En skuffende actionfilm med mange kjente navn som dessverre aldri klarer å sette sitt særpreg på filmen. Selv Sylvester Stallone blir anonym og kjedelig. Filmmusikken er noe av det dårligste jeg har hørt på lenge, den tok aldri slutt, det ble til slutt tortur for ørene. The Expendables er en film som hører 90-tallet til, ikke 80-tallet.
