Customize Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorized as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

The Flowers of War (2011)

Horenes sang.

Yimou Zhang har tapt seg som regissør. Kommunistene har ødelagt ham som filmregissør, han har blitt en dårlig historieforteller som kun roter det til om dagen, det ser man virkelig i The Flowers of War. Det er sikkert mange i vesten som ikke vet hva som skjedde under andre verdenskrig i Nanking. Men denne filmen spytter på gamle helter som ofret seg for fedrelandet. Soldatene har blitt byttet ut med slitne horer som ofrer seg for å redde unge jenters liv. Hele historien er så idiotisk at det var vanskelig å fullføre filmen.

The Flowers of War starter med noen kampscener det lukter svidd av, men så begynner helvete når horene inntar kirken. Noe av det verste som finnes er når asiatere prater engelsk uten innlevelse i det de sier. De får aldri ut følelsene sine med måten de sier replikkene sine på engelsk uten følelser, og det har alltid vært et stort problem.

Christian Bale er altfor karismatisk i rollen som en falsk prest. Han er en av mine favorittskuespillere, men både han og hele filmen føltes ikke riktig ut i det hele tatt i betraktning de alvorlige hendelsene og krigsforbrytelsene som skjedde i Nanking. Filmen blir for fjollete og lystig i tonen, spesielt den første halvdelen. Det ødelegger seriøsiteten til hele filmen og temaet den tar opp.

Japanerne er som vanlig endimensjonale og ondskapsfulle når de planlegger å voldta og drepe unge skolejenter, jeg vet de er asias kåteste menn, det er ikke noe nytt. Underveis så forsøker The Flowers of War å få oss til å bry oss om de slitne horene, men den bommer totalt og blir heller til en ufrivillig komediefilm. Hvem i alle dager bryr seg om horer uten sjel? Den mistet de for mange knull siden.

Kan en hore virkelig bli voldtatt? The Flowers of War representerer den dårlige kinesiske fortellermåten som ikke hører hjemme noe sted. The Flowers of War er en annerledes patriotisk, kinesisk spillefilm som ikke hyller de ekte heltene, den hyller horene i Nanking, og det må man bare riste på hodet av. Denne filmen er ikke en god representant for hendelsene i Nanking. Den var lang, kjedelig og svært fordummende.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.