Hvem finner skatten?
Jeg har aldri sett originalen Dragon Inn (1967, men jeg så nyinnspillingen New Dragon Gate Inn (1992), som jeg elsket. The Flying Swords of Dragon Gate er nok en tolkning av den samme historien, bare at regissør Tsui Hark leker seg med 3D og veldig mye CGI.
Mange gledet seg nok til denne filmen da Jet Li og Tsui Hark igjen skulle samarbeide. Men Jet Li får ikke så mye skjermtid, den må deles med mange sentrale rollefigurer. Skuespillerne gjør sitt beste, men de klarer ikke å skape filmmagi. La det være sagt med engang, dette er ikke en ny Once Upon a Time in China. Tsui Hark har ikke levert en kvalitetsfilm på mange år, hans siste gode film var Seven Swords (2005).
Historien har alltid vært god. Men denne tolkningen er ikke god. Jet Li er helt tom og tam, han er så kjedelig at man likegodt kunne brukt en annen skuespiller. Kampscenene er ikke gode, problemet er at filmen er overlesset med dataeffekter. 3D har kommet til Kina, og når sant skal sies håper jeg 3D vil floppe også der. Det en kan legge merke til er at de fleste filmer som er filmet i 3D, ikke er gode kvalitetsfilmer. Popcornfilmer kan også være kvalitetsfilmer, men når 3D blir brukt i disse filmene, så ligger hovedfokuset på teknologien og ikke selve filmens innhold. På langsikt vil dette skade 3D da publikum etter hvert forbinder 3D med kun dårlige filmer der hjertet ikke dunker for selve filmen, men for teknologien.
The Flying Swords of Dragon Gate er nok et offer for 3D-teknologien. Estetisk ser filmen kunstig og stygg ut, kampscenene er til å gråte av og skuespillerne er ikke i nærheten av de flotte rolletolkningene vi så i New Dragon Gate Inn (1992). Den er også en halvtime for lang, det merker man godt etter en time.
Dette er en sjarmløs film som kunne vært regissert av George Lucas. Tsui Hark burde med dette legge opp som regissør.
