I’ll make him an offer he can’t refuse.
Hva kan egentlig sies om The Godfather som ikke har blitt sagt? Som trilogi er The Godfather-filmene den beste mafia-trilogien som har blitt laget. Nå er det heller ikke så mange andre seriøse mafiafilmer som har fått oppfølgere, så The Godfather er nesten i særklasse. Men å forsøke å følge etter The Godfather med en trilogiserie hadde vært umulig. Som enkeltfilmer er The Godfather og The Godfather: Part II noe av det beste som er laget i mafiasjangeren og film generelt sett.
Men jeg har min favorittfilm som overgår The Godfather i min verden, og det er Friend (Chingu) fra Sør-Korea. Grunnen til det er at historien er god og basert på sanne hendelser, skuespillerne er solide, filmen har god karakterdybde og ikke minst er den rørende.
Og da kommer jeg innpå manglene i The Godfather. Historien er god, skuespillerne likeså, men filmen mangler skikkelig karakterdybde og jeg irriterte meg over at vi aldri ble skikkelig kjent med kvinnene her. Hva stod de får? Er de like hensynsløse som mennene? Og hva med kona og moren til Corleone-familien, hvem var hun?
The Godfather er heller ikke særlig rørende, for siden den mangler karakterdybde og alle er ute etter makt, så blir vi kjent kun med kalde og naive rollefigurer. Derfor er Friend for meg en litt bedre film. Selv om den langt ifra er like innholdsrik som The Godfather, så har den mer hjerte.
Jeg føler det ikke er noe poeng å skrive så mye om handlingen i filmen. Det samme gjelder skuespillerne som er fantastiske, Marlon Brando er i en klasse for seg. Det er en større mangel her som jeg opplever hver gang jeg ser den, og det er at en del scener føles for korte ut. Det er en del hendelser her som burde ha fått mer spilletid, men Francis Ford Coppola valgte å kutte veldig raskt viktige scener der normalt rollefigurene skulle vise følelser. Kanskje det var bevisst fra Francis Ford Coppolas side for å forsterke at her befinner vi oss en kald og følelsesløs verden. Den eneste som får lov til å vise menneskelige følelser er Don Vito Corleone. Derfor bryr jeg meg ikke i det hele tatt hvordan det går med gjengen i The Godfather, men da må man ta filmen som den er, og det er en kald verden uten så mye kjærlighet. Det gjelder også familielivet.
The Godfather er utvilsomt et mesterverk, men feilfri er den ikke.
