Religion og forviklinger.
The Infidel har glimt i øyet og har noen morsomme scener, men den holder en veldig ujevn rytme. Dramadelen dreper veldig mye av tempoet og atmosfæren, for humoren skal man ikke klage over der en forvirret muslim finner ut at hans biologiske foreldre er jøder. Omid Djalili er sjarmerende som mannen med den store nesen, det samme kan sies om Yigal Naor som den onde skjeggapen.
Jeg hater religion, jeg hater ganske mye egentlig. I The Infidel uskadeliggjør man mye med humor, men jeg blir dårlig og fortvilet over å se skjeggaper herse med kvinner og som fremdels gjør det når de er gjester eller bosatt i andres land der utviklingen heldigvis har gått fremover. Vi brenner ikke hekser lenger, da er del like greit å la kvinner få være kvinner og bestemme over seg selv. Mye rart man skal finne seg i når udugelige politikere uten ryggrad styrer et sivilisert land.
The Infidel sjarmerer mye, men selve filmen er ikke jevn nok. Og jeg hater å se tildekte kvinner i siviliserte land der ikke skitne skjeggaper til menn styrer og tvangsgifter mennesker. Måtte bare få det ut når jeg først fikk sjansen, for dette er ikke ok i mitt land! Faen, jeg hater religion!
