I’m Lowell Bergmann, I’m from 60 Minutes. You know, you take the 60 Minutes out of that sentence, nobody returns your phone call.
The Insider er delvis basert på sanne hendelser, men som det blir informert om mot slutten av filmen er det lagt til en del fiksjon som ikke skjedde i virkeligheten, slik at filmen blir mer spennende.
I hovedrollene finner vi Russell Crowe og Al Pacino, regissør er Michael Mann. 1999 var for meg det filmåret Al Pacino sa takk for seg som kvalitetskuespiller. Han avsluttet ihvertfall med stil. The Insider og Any Given Sunday er gode filmer, og han storspilte i begge filmene. Etter 1999 har Al Pacino kun medvirket i middelmådige filmer uten at det har blitt satt krav til ham. Lettjente penger for Al Pacino, men det er synd og skam at en så legendarisk skuespiller velger å avslutte karrieren på denne måten.
Russell Crowe leverer en fantastisk rolletolkning som den etter hvert paranoide og usikre Jeffrey Wigand. Det er fantastisk å se hans rolletolkning av denne modige mannen, og man ser tydelig hvor god skuespiller Russell Crowe er der han klarer å vise flere emosjonelle sider. Han skulle hatt Oscar for sin rolletolkning, jeg synes han var bedre enn Kevin Spacey (American Beauty) som vant Oscar for beste mannlige hovedrolle det året. Det er sprøtt å se Gladiator som var hans neste film etter The Insider. Alle vet jo hvordan han taklet den rollen. Russell Crowe er en stor skuespiller når han først gidder, i senere tid har han hatt en tendens til å gå på autopilot.
Russell Crowe spiller Jeffrey Wigand, som får dårlig samvittighet når han vet hvor skadelig røyking er. Men han har en familie å ta vare på, og kampen mot tobakksindustrien tærer på. Jeffrey Wigand må ta et valg. han har dyktige folk rundt seg som vil hjelpe ham. Blant annet Lowell Bergman som er produsent for 60 Minutes. Men ikke engang 60 Minutes har sjans mot tobakksindustrien, men Lowell Bergman er ikke en mann som gir opp uten en kamp.
The Insider er en spennende film der man ser hvor stor makt tobakkindustrien har. Flotte rolletolkninger av Al Pacino og Russell Crowe. Michael Mann gir oss noen fantastiske bilder med flott kameraføring. Det er imponerende hvordan han klarer å få denne dialogtunge filmen til å bli såpass spennende og engasjerende med sitt kamerabruk og valg av filmmusikk.
Ikke les dette avsnittet hvis du ikke har sett filmen. Det er en ting jeg reagerte på, og det var hvordan kona til Jeffrey Wigand ble fremstilt i filmen. Nå vet jeg ikke hva som skjedde i virkeligheten, men det at hun stakk ifra sin mann på den måten var bare kvalmt. Det kan hende at det var andre forhold i virkeligheten. Men i filmen ble det bare ufyselig når en mann er nede i knestående, og hun forlater ham når han trenger henne som mest. For en livspartner!
