Du store busk.
Nok en godfilm av regissør Ki-duk Kim. Spring, Summer, Fall, Winter… and Spring kom ut tre år etter The Isle, og det føltes ut som om Ki-duk Kim ville fortsette historien, bare bytte ut de sentrale rollefigurene i The Isle med munker. The Isle er lett å følge, men så plutselig mot slutten får vi en scene som forandrer litt hvordan man tolker filmen. Nok igjen leker Ki-duk Kim med symbolikk.
The Isle er nok mest kjent for to scener med fiskekroker. Scenene var ikke ille, jeg har sett så mye rart i mitt liv at dette var ikke noe jeg vrengte meg i godstolen av. Historien er enkel, men som nevnt ligger det mye symbolikk bak, som f.eks. hva vannet representerer.
Atmosfæren er som vanlig skitten. Det er som vanlig noen kjedelige sexscener, og de fleste rollefigurene er drittsekker eller psykisk skadede mennesker som har nådd bunnen. Jung Suh som spiller den stumme kvinnen er bare helt fantastisk i The Isle. Hun bærer filmen helt alene, hun er skremmende men samtidig ganske deilig. Scenen der hun dukker opp når hennes fremtidige kjæreste har sex med en hore er genial og skremmende.
En ting Ki-duk Kim kunne spart seg for var dyrevolden. Det er jo bare fisk tenker noen, men det er ikke morsomt å se en halv fisk svømme avgårde når den blir sluppet fri. Ki-duk Kim viser for det meste den mørke siden av menneskesinnet, da er prikken over i-en litt dyrevold. Det forsterker inntrykket vi ser på skjermen, men det er noe jeg ikke aksepterer. Som menneske og filmskaper taper han seg mye når han viser dette på film.
En flott film med mye atmosfære.
