Elefanter til unnsetting!
En sørkoreansk familie som er dyktige taekwondoutøvere, havner i trøbbel når de stopper en skurk fra å stjele en verdifull kulturskatt. Skurken vil ha hevn og kulturskatten, og lar ikke familien få være i fred før de stjeler kulturskatten for ham.
Dette var en film som var vanskelig å se ferdig, men jeg klarte det selvsagt. For det første er sørkoreanerne i filmen dubbet til thailandsk, og som vi alle vet er thailandsk det styggeste språket i hele verden. Far i familien blir dubbet av en overvektig og lat mann kan det høres ut som. Den lille drittungen tror jeg blir dubbet av en thailandsk dverg. Du vet du hører dårlig dubbing når han som dubber en stemme smatter og mumler hele tiden. Man trenger ikke å dubbe når rollefiguren tar seg en matbit med stønning!
Kampscenene er greie nok, men det er ikke mange høydepunkter her. Det er lette og ledige bevegelser, men ikke hardtslående nok. Man føler ikke at det ligger mye kraft bak slag og spark, det blir for pent og pyntelig uten risiko. Kampsporten Taekwondo har sine begrensninger på skjermen, det er morsomt i fem minutter, så er man lei . The Kick har ikke mye variasjon, og når selveste JeeJa Yanin blir en skygge av seg selv, så sier det alt egentlig.
Jeg ble dårlig av å se tenåringsgutten med sitt velstelte hår og sportsklær, han er en kampsportutøver, ikke en feminin fotballspiller. Jeg klarer ikke jålete gutter! Filmmusikken er like elendig som dubben. Filmmusikken består av grusom heismusikk. Thailenderne elsker denne kvalmende heismusikken, det er bare galskap. Humoren er ikke bedre. Thailenderne har dårlig humor, det vet vi alle. Dette er tilbakestående humor som småbarn ler av, ikke oss voksne som skal se en kampsportfilm. Humoren er så dårlig at det er en god grunn til å boikotte Thailand. Hvem i alle dager kan finne dette morsomt? Det er så ille at du ønsker at det kommer en flodbølge og fjerner hele Thailand fra kartet. Dette er skadelig humor, en humor som stoppes, enten med dialog eller vold, muligens en atombombe.
Thailandsk filmindustri sliter, og det er lett å forstå når man ser The Kick. Dette er en glatt filmproduksjon som mangler rå energi, og ikke minst en bedre historie. The Kick er en film som frir til massene, og det er ikke så lurt, for det er først og fremst vi som er glade i kampsportfilmer som ser disse filmene. Regissør Prachya Pinkaew var heldig med Ong-bak og Tony Jaa, etter det har han ikke laget noe spennende. Nå lager han oppfølgeren til Tom Yum Gooong, der vi igjen finner Tony Jaa i hovedrollen. Jeg håper råskapen kommer frem igjen, hvis ikke kan han legge opp som regissør. For Prachya Pinkaew har blitt en glatt actionregissør uten svetteperler.
