A whore and her tongue’s work is never done.
The King and the Clown var den største kassasuksessen i Sør-Korea helt til The Host dukket opp året etter. Personlig forventet jeg en annen type film. Jeg trodde at hele filmen ville handle om at underholderne skulle få kongen til å le, ellers måtte de bøte med livet. Det stemte at de måtte få kongen til å le, men etter det ble det maktkamp, intriger og sterke følelser.
Temaet i The King and the Clown er homofili. Vi har en forvirret konge som jeg vil betrakte som sinnssyk. Han har fremdeles sine demoner fra barndommen, og han er usikker på sin seksuelle legning. Han faller for en av underholderne som må få kongen til å le. Underholderne har hatt det moro på Kongens bekostning, noe som ikke er tillatt. De blir ikke dømt til døden, men problemer venter dem.
Skuespillerne er strålende, spesielt Woo-seong Kam som spiller lederen for underholderne, og kongen som blir spilt av Jin-yeong Jeong. Fantastiske rolletolkninger av dem begge. Filmen er vakker å se på med flotte kostymer som er autentiske med tidsperioden filmen finner sted. Sørkoreanerne må ha hatt tidenes styggeste hatter, hvis ikke annet kan motbevises.
Som sagt forventet jeg en annen type film, men The King and the Clown er likevel en kvalitetsfilm. En velspilt film som oser kvalitet, men som nok ikke traff meg helt. Jeg takler ikke menn som kler og ter seg som damer. Det blir bare galt.
