Er Simba klar til å bli den nye kongen?
Bilde: 1.78:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 7.1, Norsk Dolby Digial 5.1
De fleste burde kjenne til klassikeren The Lion King, så det å bruke for mye tid på å fortelle hva filmen handler om gidder jeg ikke. Formelen er enkel, Simba ser sin far dø og det viser seg at det er hans onde onkel som står bak dødsfallet. Og den onde onkelen tror at Simba er død. Men Simba er ikke død, han får seg to nye venner og han vokser opp i jungelen uten at hans mor og onde onkel vet at han lever. Men nå er det snart på tide å kjempe for tronen, for den onde onkelen hans har tatt over kongetittelen og han samarbeider med de slemme hyenene.
Det første spørsmålet man stiller seg er om det var nødvendig å lage en nyinnspilling av denne klassikeren med bruk av moderne CGI? På det spørsmålet må jeg si nei! Den originale animasjonsfilmen fra 1994 er mye bedre enn denne nyinnspillingen som blir veldig sjarmløs og faktisk veldig kald.
En ting skal denne nyinnspillingen ha, dataanimasjonen er til tider fotorealistisk. Dette gjelder spesielt karakterer som får mest skjermtid. Spesielt er Simba og hans far det beste jeg har sett med tanke på at dette er kun laget med dataanimasjon. Men noen av de andre dyrene som ikke får mange sekunder på skjermen ser ikke bra ut. Hyenene i filmen ser heller ikke bra ut. Så man går fra fotorealisme til delvis latskap og kanskje sparing av penger.
Problemet med The Lion King er at filmen ikke føles levende ut. Dyreriket kommer aldri til liv takket være all fokuset på dataanimasjonen. Og er det noe man aldri har fått til så er det å skape et realistisk miljø spesielt i en jungel kun ved bruk av dataanimasjon. Det blir for sterilt, og det er ikke noe liv her som velter ut av skjermen. Det er så mye mer sjarmerende hva man fikk til i de eldre animasjonsfilmene som er håndtegnet.
Et annet problem er at man aldri har fått til snakkende dyr som skal se ekte ut. Jeg blir alltid satt ut når man forsøker å få dyr som ser ekte ut til å prate helt vanlig. Det fungerer ikke, det holder ikke bare med å få munnen til å bevege på seg. Det beste hadde vært å laget en film uten dialog, man burde heller ha brukt en slags fortellerstemme og fokusert på kroppspråket til dyrene. Men det er jo også vanskelig med tanke på hva animasjonsfilmen er kjent for, det er mye sang og lek. Og da blir det vanskelig å la dyrene holde munnen lukket.
Man ser og merker forskjellen mellom nyinnspillingen og den tradisjonelle animasjonsfilmen. Animasjonsfilmen er sjarmerende, den er levende og karakterene er mye mer sjarmerende. Nyinnspillingen blir kald, gnisten mangler og jeg ble ikke sjarmert av dette kalde og kjedelige dyreriket. Det føltes nesten ikke ut som The Lion King i det hele tatt. Det er en imponerende teknisk film når man ser hvor realistisk enkelte dyr ser ut, men filmen har ikke varmen eller hjertet til originalen fra 1994.
Ekstramateriell:
Intro (1 minutt)
Audio Commentary
Sing Along with the Movie
The Journey to The Lion King (53 minutter)
More to Be Scene (11 minutter)
Music Videos (9 minutter)
Song Selection (27 minutter)
Protect the Pride (3 minutter)