En japansk lege reiser til Kenya for å hjelpe skadde barnesoldater.
The Lion Standing in the Wind er regissert av Takashi Miike, og dette må jeg si er en av hans mest normale filmer jeg har sett av denne kultregissøren. Filmen er basert på sanne hendelser, og Takashi Miike tar virkelig ikke av i denne filmen.
Den første halvtimen av The Lion Standing in the Wind byr ikke på noe nytt jeg ikke har sett fra før. Den går i velkjente fotspor når den bygger opp forholdet mellom legen, barna og de andre voksne som jobber i denne leiren.
Men så begynner filmen å ta oss med tilbake til protagonistens fortid, og vi lærer ham bedre å kjenne og vi blir også nærmere kjent med viktige personer i hans liv.
Dette er en film som først og fremst hyller den japanske legen, og filmen klarer å bli rørende mot slutten. Jeg vil ikke si at dette er den dypeste filmen når det gjelder forholdet protagonisten får med barna, men det er først og fremst personligheten til protagonisten og hva han står for som gjør at man liker ham og at man ikke ønsker å se ham bli skadet.
Det dukker aldri opp store trusler i filmen heller med tanke på at legen hjelper skadde barnesoldater. Normalt sett vil det da dukke opp slemme menn i denne leiren, men det skjer ikke og det var litt deilig for da kan en film som dette fokusere på det viktigste og det er historiefortellingen om legen og hans nærmeste personer i livet. På det punktet er filmen god.
