There was one thing my murderer didn’t understand; he didn’t understand how much a father could love his child.
Nå er det noen år siden sist Peter Jackson regisserte en film. The Lovely Bones er basert på en kritikerrost roman jeg har null kjennskap til. Forventningene var svært høye når Peter Jackson igjen skulle regissere en film, og historien virket spennende på papiret.
Problemet med The Lovely Bones er at filmen er overalt. Filmen gaper over så mye at historien og fremdriften blir glemt. Her hoppes det i tid og sted. Stedet der Susie Salmon befinner seg er et kjedelig sted, jeg forventet mye mer i denne mellomverdenen. Susie Salmon klager sin nød, jeg brydde meg ikke om henne i det hele tatt. At hun gikk glipp av sitt første kyss ble ikke særlig emosjonelt, kanskje i boka, men ikke i filmen.
Det som skuffet meg mest var at filmen manglet følelser. Her har vi en familie som har mistet en datter, hva får vi servert? Humor med en alkoholisert bestemor som ikke fører noe sted. Rollefiguren Grandma Lynn er helt ubrukelig. Det samme kan sies om Abigail Salmon. Hva er poenget med å ha en klasses skuespiller som Rachel Weisz når man ikke bruker henne? Det er to skuespillere som får mest skjermtid, Mark Wahlberg og Stanley Tucci. Stanley Tucci er stor, han utfyller rollen perfekt som en ekkel drapsmann. Jeg ble positivt overrasket over Mark Wahlberg som farsfigur. Han viste i enkelte scener følelsene jeg var ute etter som Peter Jackson glemte å formidle.
Drap på et barn er et følsomt tema, hvor ble følelsene av Peter Jackson? Hvorfor lage en småfilosofisk film om et første kyss? Dette her var skuffende. Filmen byr på spenning, så plutselig dukker det opp rollefigurer i hytt og pine, men nytte gjør de ikke.
The Lovely Bones glimter til med noen ekle og klaustrofobiske scener, spesielt er scenene med Stanley Tucci herlige. Men når Peter Jackson ikke klarer å fokusere på de viktigste tingene, blir filmen som en skuffende tur med berg-og-dal-bane. Spennende, uinteressant og så en scene som ikke er til å tro når lillesøsteren etterforsker saken. Slutten er mildt sagt bedriten, The Lovely Bones byr på en latterlig dårlig slutt. Jeg liker utradisjonelle slutter, men dette ble for dumt.
[Captein Charisma skriver ” Problemet med The Lovely Bones er at filmen er overalt. Filmen gaper over så mye at historien og fremdriften blir glemt} [Han skriver ” Slutten er mildt sagt bedriten, The Lovely Bones byr på en latterlig dårlig slutt] og [Før jeg slutter av vil jeg takke Captein Charisma for å lokke meg ut av film skapet, denne bloggen er dedikert til han]