Få meg vekk fra denne syke øya!
Jeg elsker film, men noen ganger så hater jeg filmer også. The Magic of Belle Isle er det jeg kaller en ekte søppelfilm da den er så kvalmende sentimental og dårlig. Vi blir kjent med en grinebiter i rullestol som er en alkoholisert forfatter som blir godt kjent med naboene ved siden av seg. Naboene består av en mor og hennes tre døtre, og de har ikke akkurat så mange problemer.
Du vet at filmen ikke vil by på en hyggelig reise når ungene i familien aldri har sett en mann i rullestol før. Det er rart at de ikke heller reagerer på at det sitter en afroamerikaner i rullestol. Se mamma, en neger! Hent tauet, nå skal han dingle!
Selvsagt så dukker det opp en Golden Retriever, men det stopper ikke der, det dukker også opp en tilbakestående, ung mann! Seriøst, er dette en ond spøk? Hvem faen er det som presterer å skrive et slikt manus?
Protagonisten er totalt interessant. Han er ufyselig, og man håper han, Golden Retrieveren og den tilbakestående mannen vil bli tatt av en flodbølge. Ingen av karakterene i dette universet er interessante i det hele tatt, de er bare noen syke svin!
The Magic of Belle Isle forsøker hele tiden å sjarmere med kvalmende filmmusikk, men det som blir sagt og det som skjer på skjermen er så unaturlig og blåst. Man skulle tro at noen kristne Jesus-friker hadde laget filmen, for det er ingen normale mennesker som hadde laget en film som The Magic of Belle Isle med den bedritne og unaturlige dialog og den tilbakestående personen. Må ikke glemme den jævla Golden Retrieveren!
The Magic of Belle Isle er laget av mennesker som er ute etter å hjernevaske andre. Derfor er dette en perfekt film for kristne fanatikere og hippier som lever på en annen planet som er totalt ødelagt.
Som vi ser av smilet til Morgan Freeman på forsiden, han ler hele veien til banken, for mer lettjente penger får han aldri tak i igjen.