God mat.
Sensuren har blitt strengere i Thailand. The Meat Grinder er muligens den første filmen som er offer for det nye systemet. Etter det jeg har forstått er filmen klipt mye, og mange venter på en uklipt versjon, som har kommet ut etter jeg skrev denne anmeldelsen. Jeg orket ikke å vente så lenge, men ikke tro at dette ikke er en grafisk film, for det er den. Filmen er skitten og brutal.
Onde mennesker som ødelegger et barn gjør store skader, og her lykkes The Meat Grinder med en bekmørk atmosfære. Problemet er at jeg brydde meg lite om hva som skjedde. Det veksles mellom nåtid og fortid, og denne vekslingen og klippingen er noe av det mest rotete jeg har sett i en film.
Kameraføringen klarer i korte øyeblikk å legge ekstra trykk på atmosfæren, før den forferdelige klippingen starter. Jeg ble ør i hodet, The Meat Grinder er vanskelig å følge. Underveis lurte jeg litt på hva som skjedde, så det kan virke som om sensursaksa har blitt brukt flittig.
Man får selvsagt nok av avkappede kroppsdeler, for det skal jo lages mat. Men man sitter ikke med en vemmelig følelse når kundene spiser maten. Det er nemlig ikke mye man ser til kverningen og kroppsdeler når kokken tilbereder kjøttet.
Atmosfæren er det beste med hele filmen. Et menneske kan ikke synke dypere enn kvinnen vi følger. The Meat Grinder er en bekmørk film som dessverre lider av dårlig klipping og en historie som ikke engasjerer. For spenning finner man ikke, kun en psykisk syk kvinne og samfunnets avskum som ikke har livets rett.
