Customize Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorized as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

The Mothman Prophecies (2002)

Whatever brought you there, brought you there to die.

Thorbjørn Jagland, beklager, jeg mente Richard Gere, er ikke en god skuespiller. Det er utrolig at han har kommet så langt som han har gjort som skuespiller. Mannen eier ikke mye følelser, og er det en ting som skiller de beste skuespillerne fra de middelmådige, er det øynene. Øynene er sjelens speil, det betyr at Richard Gere ikke har en sjel, noe jeg også tror. Legg merke till all blunking når han er opprørt, skulle tro at Kristen Stewart var hans datter. Patetisk!

The Mothman Prophecies skal delvis være basert på sanne hendelser. Filmen har mye mystikk, noe som er positivt. Laura Linney og Will Patton leverer gode rolletolkninger, selv om rollefiguren Laura Linney spiller er underutviklet og mangler personlighet. Richard Gere er bare patetisk, han gjør sitt beste for å ødelegge filmen med sine ikke eksisterende følelser.

Problemet ved siden av Richard Gere er spilletiden og korte scener. Det klippes raskt her fra scene til scene. Scener med etterforskning pleier å være spennende, i The Mothman Prophecies er de unnagjort i løpet av noen minutter. Handlingen går rundt i sirkler midtveis i filmen, og jeg følte ingenting for en mann som tror at han kan redde hele verden. Skal man ødelegge alt man har bygget opp i livet for å redde andre ukjente mennesker, eller skal man leve med hemmeligheten? Jeg hadde valgt det siste, man kan ikke redde alle, sånn er livet.

Uten å røpe for mye fikk jeg følelsen av déjà vu i den siste scenen. Scenen er veldig lik den vi fant i The Eye (2002). Denne type ulykker har skjedd opp gjennom tidene, så jeg vet ikke om disse to filmene har noe til felles, eller om The Mothman Prophecies har lånt det hele fra The Eye. Begge filmene kom ut det samme året, så kanskje det bare var en tilfeldighet.

Men kortere spilletid, og minus Richard Gere, hadde nok The Mothman Prophecies fungerte bedre enn den gjorde. Den har spenningen, men det er irriterende å se en mann rakne så mye i sømmene som John Klein gjør, bare for at han tror at han redde mange mennesker. Men han blir forvandlet til en forvirret klovn som farter rundt omkring og blunker. Ingen tror på ham, det er neimen ikke så rart!

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.