Turen tilbake til Fantasia.
Her er det klassiske eksemplet på en sjelløs oppfølger som ikke er i nærheten av den første filmen når det gjelder historie og sjarm. Visuelt sett er The Neverending Story II: The Next Chapter en veldig stygg film. Hele filmen føles billig ut med stygge kostymer og dårlige effekter. Prikken over i-en er at prinsessen er hard for øynene, og hun har den minst sexy kvinnestemmen jeg har hørt på lenge.
Skuespillerne er elendige. Husker du astmagutten fra Stephen Kings, It? Han har hovedrollen her, dette var noen år før It, og selv syntes jeg at han var akseptabel i It. Men i The Neverending Story II: The Next Chapter er han elendig, han overspiller hele tiden, han har ikke talent. Det eneste han er flink til er å late som om han har astma, eller med tanke på hans kvaliteter som skuespiller er det stor sannsynlighet for at han har astma i virkeligheten.
Det er det god grunn at ingen av oppfølgerne til The Neverending Story blir nevnt. De er grusomme, grusomme filmer som selv små barn vil hate. Hvis du vil straffe ungen din, sett på denne filmen, han eller hun vil alltid adlyde deg etter noen visninger.
Billige oppfølgere av tidløse klassikere. Det viser bare hvor sjelløse og griske mange av elementene i denne bransjen er, jeg klarer ikke føle rettferdig harme engang, bare tristesse.