Når en yngre mann får vite at han har blitt far til en unge, så blander han seg inn i livet til barnets mor og hennes mann. Dette vil få konsekvenser mange år etter.
The Place Beyond the Pines er en film som kan deles inn i tre akter. Den første akten med Ryan Gosling er bare helt fantastisk. Tenk deg en villere utgave av filmen Drive, der Ryan Gosling ikke er like rolig og kalkulert og kjører rundt på en crosser i en vill fart. Dette er spennende, intenst og filmen gjorde meg skikkelig glad i rundt 50 minutter. For en filmopplevelse!
Så starter den andre akten, den er også god, men ikke like god som den første akten. Fremdeles så er det spenning og veldig mye energi når Ray Liotta er i sitt ess.
Men i den tredje akten så skuffer filmen, kvaliteten faller betraktelig og hele den tredje akten føltes veldig påtvunget ut. Der den første akten tok meg tilbake til noe som jeg vil kalle en fantastisk atmosfære og filmopplevelse, så hører bare ikke den tredje akten hjemme i The Place Beyond the Pines. Plutselig forsøker den å fortelle oss så mye om valg og konsekvenser, og den havner i fella når den forsøker å øke universets størrelse.
Skuespillerne er gode, det er selvsagt Ryan Gosling som stjeler showet. Men også nykomlingen Dane DeHaan er veldig god i rollen han spiller. Dette er en skuespiller som jeg tror vil nå langt etter at jeg først stiftet bekjentskap med ham i filmen, Chronicle. Han er fantastisk som et utskudd uten venner.
The Place Beyond the Pines er en god film, spesielt de to første aktene er det klasse over. Men den blir for smart for sitt eget beste når det gaper over for mye. Den forsøkte i det minste der den forteller en historie som blir til totalt tre historier når fartsfantomet gjør noen dårlige valg i livet. Det kan gå utover flere mennesker, også mange år etter hendelsene.
