The Promise (2005)

En slave redder en prinsesse, og deres historie begynner.

Dette var et veldig interessant prosjekt. Det er ikke ofte man ser en film der skuespillere fra Kina, Hong Kong, Sør-Korea og Japan medvirker i samme filmproduksjon. Men i The Promise så skjedde det. Det ble veldig rart å se koreanske Dong-gun Jang spille mot Nicholas Tse og Hiroyuki Sanada. Han er en av mine favorittskuespillere, og han skuffet ikke med sin rolletolkning. Men det gjorde kjekkasen Nicholas Tse. Jeg som mange andre har litt delte meninger om denne popstjernen. Han fungerer bra i kampsportfilmer og actionfilmer, selv om han ikke er så særlig dyktig i faget. Han ser alltid kul ut i disse filmene. Men som en av hovedrolleinnehaverne i The Promise som er et storslått eventyr, ja, da ser man virkelig at mannen skiller seg negativt ut. Det blir ikke troverdig det han prøver å formidle på skjermen, og når mannen forsøker seg på emosjonelle scener, så ser man at han vet ikke hva han helt gjør.

Filmen er kjent for bruken av CGI. Her ble jeg ganske skuffet, da dette skulle være filmens sterkeste side. Det starter veldig bra, men så blir veldig svakt i perioder. Når Kunlun tar sin løpetur blant oksene, da taper filmen seg veldig. Filmens sterkeste side er historien som er vakker og trist. Og grunnen til at filmen scorer høyt akkurat der er mye takket være Dong-gun Jang, som er troverdig i de viktigste scenene i filmen.

Totalt sett så var ikke filmen visuelt den perlen jeg hadde forestilt meg, og mange av dataeffektene er virkelig dårlige. Historien er bra, men når det nesten bare er Dong-gun Jang og Hiroyuki Sanada som klarer å levere i en så stor produksjon som dette, så holder det dessverre ikke. Hadde de fått til bedre CGI, flere kvalitetskuespillere og ikke minst kortet ned spilletiden litt, så hadde det vært en ganske bra film. Men resultatet ble dessverre bare en middelmådig film jeg kanskje vil besøke igjen.