Customize Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorized as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

The Raven (2012)

Dødens poet.

The Raven er ikke særlig oppfinnsom der den blir den amerikanske utgaven av Jack the Ripper og Sherlock Holmes. Filmen starter relativt bra med litt mystikk og spenning, men etter det så blir The Raven en generisk og småkjedelig film uten særlig nerve. Man bryr seg ikke om noen her i det hele tatt, da sier det seg selv at filmen bommer når den er en spenningsfilm.

Det er ikke at filmen har mye dødtid, for det har den ikke. Men protagonisten er så ufyselig, og den lille og svært kleine kjærlighetshistorien fungerer ikke i det hele tatt. Dermed så blir man ikke engasjert i det hele tatt, men føler at svært lite står på spill.

Jeg vil se mer av Luke Evans, og mye mindre av Alice Eve, hun er en elendig skuespiller som kun spiller på pupper og ikke noe mer. Hun er nok en skuespiller som er helt tom. John Cusack begynner jeg å bli lei av, det er lenge siden han har imponert i en rolle nå.

The Raven er en film man ser en gang, etter noen dager så har man allerede glemt den. Den skiller seg ikke ut i mengden i det hele tatt, og slutten er feig og ganske latterlig.

4 thoughts on “The Raven (2012)”

  1. Minna meg en god del om Anonymous denne .. likte begge dem omtrent like godt. Det vil si to middelmådige filmer som jeg kun ser en gang.

  2. *ler* Jeg synes de var veldig like visuelt sett samt de bruker begge to kjente skikkelser som utgangspunkt… vel og merke begge er skikkelser jeg synes er ufordrageligt tørre. Har aldri vært noen Shakespear/Poe fan så jeg kan ikke si jeg ser sånne med vilje… men de var sånn gjennomsnittlig ok så det var jo i og for seg positivt i seg selv… men men, en hver ser vel forskjellig på sånne filmer. Jeg sovna iallefall ikke… hvilket er et pluss i seg selv…

    1. Skjønner hva du mener med det estetiske, men utover det så ser jeg ikke likheter i det hele tatt. Hadde du sagt spesielt From Hell, og Sherlock Holmes, så hadde jeg vært mer enig. 🙂

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.