En ung gutt sliter med en streng mor og en far som holder mest for seg selv. Sammen med sine to venner finner de på diverse sprell, som for eksempel å blåse opp en stor frosk for så å skyte den med sprettert slik at en kvinne får alt blodet i ansiktet. Dette er noen skikkelige englegutter. Men så skjer det noen uventede dødsfall, og gutten har ikke så mange å snakke med. Hvordan skal det gå med froskegutten?
Det sies at The Reflecting Skin er en film man elsker eller hater. Det kan jeg være enig i, for det er vanskelig å skjønne filmen helt hvis man ikke er 100% konsentrert når man ser filmen.
Nå skal jeg ikke si at jeg skjønte filmen, det eneste jeg fikk med meg er at den unge gutten har mange dårlige og direkte mennesker rundt seg. Men hva som skjedde med hans venner og en sentral karakter til, det skjønte jeg ikke i det hele tatt. Så følger man ikke godt nok med, eller hvis man ikke helt forstår filmen, da er det vanskelig å bli engasjert og få en kobling til det protagonisten opplever.
Jeg fant ikke The Reflecting Skin særlig interessant som film. Dette er en film for personer som vil og er flinke til å lese mellom linjene. Det er ikke alltid lett for undertegnede når jeg er trøtt og sliten, så dette var en feil film å se for min del.
