Slemme menn.
Den andre sesongen starter forrykende med sinne og brutalitet, før det hele ebber ut og blir litt kjedelig når alt plutselig blir pent og pyntelig. Den første halvdelen av den andre sesongen sparker ræv når Vic Mackey kommer på kant med en ny og gal leder for en stor mexicansk gjeng. Vic Mackey viser at han ikke lenger har full kontroll, nå er det han og hans gruppe som blir satt på prøve, og det ser dårlig ut for den korrupte gjengen. Men selvsagt vil ting løse seg, serien består av hele syv sesonger, så det er litt tidlig ennå å likvidere Vic Mackey.
Julien Lowe er skikkelig irriterende. Først finner han en ekkel og frekk homse som ser ut som om han kjørt trynet sitt i en betongvegg. Så ender det opp med at alle på politistasjonen får vite at han er homofil, noe en del av hans kollegaer ikke setter pris på. Verden The Shield finner sted i er en brutal plass, men det blir for urealistisk. Det som skjer med Julien Lowe i den siste episoden er absurd. Klart ting kan skje, men så mye hat for at en stakkar ikke fikk bestemt seg for om han var homofil eller ikke fungerer ikke når voldsbruken blir så brutal. Det samme kan sies om alle de syke menneskene man treffer i The Shield. Jeg kjøper det ikke helt, selv om man kan lese om det i avisene ganske ofte, skjer det for mye makabert i dette distriktet.
The Shield holder fremdeles koken, det blir spennende å se om serien klarer å holde nivået etter en litt skuffende sesongavslutning.
