Customize Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorized as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

The Shonen Merikensack (2008)

shonen_merikensack

Gamle rockere.

Japanerne har alltid vært glade i punk. Punk har hatt stor innflytelse i Japan, og selv om jeg ikke er glad i denne musikken, har musikkstilen fostret noen gode band som etter hvert har funnet sin egen stil, men røttene er i punk.

The Shonen Merikensack er ikke en komediefilm med dybde. Filmen starter vilt, det er overspilling og musikken er forferdelig. Er du ikke glad i japanske filmer der skuespillerne overspiller med dialog og ville ansiktsuttrykk, er nok ikke The Shonen Merikensack en film for deg. Liker du denne type skuespill og komedie, vil nok The Shonen Merikensack sjarmere.

Aoi Miyazaki er et sjarmtroll, det er en dame man faller lett for. Hun er søt og uskyldig. Det samme kan ikke sies om den gamle punk-gruppen som består av menn over 50 år. Godeste Kanna Kurita bommer litt når hun tror hun har funnet en ny supergruppe. På nettsiden deres står det 1983 på et av bildene av bandmedlemmene. Kanna Kurita tror det er fødselsåret til bandmedlemmene, det viser seg at bildet er tatt i 1983. Men selv om det meste blir helvete på jord, har hun bestemt seg for å fullføre turneen hun har avtalt med bandet. En avtale er en avtale.

Problemet med denne type filmer som byr på sprø komikk er at det er vanskelig å få seeren til å le. Jeg trakk godt på smilebåndet i flere scener, og jeg lo godt to ganger. Det er vanskelig å nå en topp når alt er så sprøtt, da må det noen spesielle scener til. En spesiell scene som er genial er når bandet skal øve etter mange år. Det låter helt for jævlig, og kronen på verket er at vokalisten er hjerneskadd etter avskjedskonserten. Grunnen til det er at han fikk en bass og gitar i hodet. Han sitter i rullestol, men når musikken begynner å spille prøver han å reise seg opp. Han skjelver og skjelver som Ozzy Osbourne, og når det nesten tar helt av og låten når sitt klimaks, begynner vokalisten å sikle. Da lå jeg nesten på gulvet av latterkrampe. For en scene, for en energi bandet har, og så jævlig det låter!

Jeg lot meg sjarmere av The Shonen Merikensack. Det er ikke en film for alle, det er nok en elsk eller hat film. Her finner man overspilling og tråder som aldri samles, men jeg hadde det morsomt med denne filmen.

7

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.