Forbudt kjærlighet.
Kineserne viser muskler med The Sorcerer and the White Snake. Etter det jeg forstår har historien blitt fortalt før, dette er en gammel historie som på en måte er kinesernes svar på Romeo og Julie. Poenget med The Sorcerer and the White Snake er først og fremst at kinesisk filmindustri også kan lage effektfilmer. Filmen ser bra ut, men det er mange av de viktigste effektene som ikke holder mål, spesielt slangene mot slutten ser ikke bra ut.
Jet Li begynner å dra på årene, det ser man her. Han ser litt sliten ut, og det ser ut som om han kjeder seg. Damene i filmen er de som imponerer mest, de er søte og har karisma. Charlene Choi holder fremdeles koken, søsteren ødela jo karrieren sin med nakenbildene.
Filmmusikken er god, dramatisk til sår, og de fleste bildene vi ser som ikke har masse effekter på skjermen samtidig er vakre og fortryllende. Vi besøker en fantastisk verden der munkene faktisk blir skurkene da de ikke aksepterer at et menneske og en demon kan få følelser for hverandre. Slemme munker!
Er du bevandret i kinesisk film, har du sett denne historien blitt fortalt mange ganger på 80 og 90-tallet. Den blander humor og alvor, typisk kinesisk kan du si. Se filmen for effektene og de søte damene, mennene i filmen er lite sjarmerende og spiller på kun en streng. Filmen er litt lang og slutten drar ut for lenge. Legg merke til Raymond Lam, en elendig skuespiller uten talent og karisma. Det er fælt å se en sånn mann få sentrale roller i større filmproduksjoner.
