Customize Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorized as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

The Spirit (2008)

My city, I can not deny her. My city screams. She is my mother. She is my lover, and I am her Spirit.

Ikke alt Frank Miller tar i blir til gull. Jeg hadde null kjennskap til tegneserien filmen er på basert på, og jeg vil heller aldri oppsøke tegneserien etter å ha sett denne drittfilmen. The Spirit har så mange feil, jeg nevner kun noen av de viktigste punktene. Først og fremst er vår helt Denny Colt/The Spirit en kjedelig bleikfis av en superhelt som ser ut som en klovn. En annen kledning hadde ikke vært dumt. En ting som alltid irriterer meg er at hans nærmeste bekjentskaper aldri gjenkjenner mannen som er ikledd en liten maske. Like irriterende er det med Superman.

Visuelt sett er The Spirit nydelig å se på, får en film noir følelse her. Det blir galt å sammenligne The Spirit med Sin City, da Sin City er mer for voksne. Men man ser likhetstrekk i den visuelle stilen, bare at Sin City er en del bedre og Robert Rodriquez hadde nok mye å si i den filmen. Etter The Spirit må Frank Miller beskyttes mot seg selv.

The Spirit er mer en humoristisk superheltfilm med mye dialog og livløse rollefigurer. Alle skuespillerne må overspille, dialogen er som tatt ut fra en tegneserie. Det fungerer bare ikke. Dialogen blir horribel. Humoren fungerer heller ikke, hva pokker er med det med en afroamerikansk nazist?

The Spirit var en grusom opplevelse. Hvorfor lage en superheltfilm om en av tidenes kjedeligste superhelter? Actionscener er det noe man kan se langt etter, Frank Miller prøver å lage en film noir med en idiot av superhelt og tryner på grusen med trynet først. Kommer han seg opp igjen med de neste Sin City-filmene?

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.