Ikke drit på skallen min!
Regissør Katsuhito Ishii lager noen merkelige filmer. Jeg har sett Shark Skin Man and Peach Hip Girl og Funky Forest: The First Contact. Sistnevnte er en sær, sær film med noen morsomme scener. Men det er typisk en kunstnerfilm, mange vil hate den og finne den kjedelig. Jeg falt mellom to stoler.
The Taste of Tea er ikke i nærheten av særheten man finner i Funky Forest: The First Contact. Heldigvis består den første halvdelen av noen morsomme scener som man bare må le av for det er så jævla sært. Spesielt drittklatten på hodeskallen er genialt.
Katsuhito Ishii er stor fan av Tadanobu Asano, siden sistnevnte har medvirket i tre av hans filmer. Dessverre ser vi ikke så mye til Tadanobu Asano, men han legger i hvert fall igjen en signatur som alltid vil bli husket.
The Taste of Tea har ikke mye handling. Vi følger en familie som har en hverdag som folk flest. Jobb, skole, drømmer og en jentunge som blir forfulgt av seg selv i en megautgave. Jeg er ikke så stor fan av denne type filmer hvis hjernen ikke spiller på lag, for når jeg setter meg ned med en film vil jeg mange ganger vekk fra virkeligheten. Da blir det stusselig å se en film der man kan kjenne seg mye igjen når hjernen vil ha en annen type film. Budskapet er vel at man bør sette pris på livet, ikke sikt så høyt, for man har det kanskje ikke så aller verst likevel.
The Taste of Tea er morsom, men ikke let etter en historie. Det blir det samme som om man leter etter en historie i sin egen hverdag, det er ikke så enkelt i grunn.
