Hvem lurer hvem?
The Thieves var den største kassasuksessen i Sør-Korea, 2012. Her finner man mange gode skuespillere, og en filmregissør som liker å lage kuppfilmer og gamblingfilmer. Men dette var en skuffelse. Filmen er selvsagt for lang med en spilletid på rundt 135 minutter. Det er en halvtime for lenge, men det er ikke det største problemet til The Thieves.
Det største problemet er for mange karakterer og mangel på spenning. Klart det er morsomt å se kjente kinesere og sørkoreanske skuespillere i sammen film, men når filmen ikke har rytmen som i en god kuppfilm skal ha, så blir det en lang og lite engasjerende reise. Det er trist å se en film ha så mange gode skuespiller som spiller karakterer med veldig lite dybde. Regissør Dong-Hoon Choi vil jeg si er Sørkoreas svar på Michael Bay. Stil, men null karakterdybde er formelen han bruker.
Jeg brydde meg ikke om noen av karakterene i de hele tatt. Hvorfor skal jeg bry meg om tyver som kun tenker på seg selv og ingen andre? Det verste med filmen er at gjengen som har blitt samlet til å utføre tyveriet har alle en egen agenda. Alle er ute etter å lure de andre, noe som blir veldig kjedelig og lite engasjerende i lengden.
Det store kuppet mangler dramatikk og spenning. Se for deg kuppforsøket i Ocean’s Eleven uten spenningen, humoren og elegansen. Kuppet er nesten unødvendig, for det er først etter kuppet har blitt utført at filmens historie virkelig starter. Det er en god actionsekvens her utenfor en bygning der den ene av tyvene leker seg med tau.
Det er helt utrolig at en film som The Thieves ble den største kassasuksessen i Sør-Korea, 2012. Det sier det meste om tilstanden i dette landet om dagen. Hvor har det blitt av filmene som tok sjanser og som fikk oss i Vesten til å juble av begeistring for hva vi fikk se på skjermen?
The Thieves er en flat film, og det føles ut som en film som varer i tre timer.
