Sand og kjærlighet.
Regissør Yen-ping Chu har mange filmer på samvittigheten, de fleste jeg har sett har vært elendige. Kung Fu Dunk var hans siste spillefilm med Jay Chou i hovedrollen. Kung Fu Dunk hadde potensiale, men med Yen-ping Chu i førersetet og Jay Chou med sitt ene ansiktsuttrykk, feilet filmen.
The Treasure Hunter er en taiwansk utgave av Indiana Jones. Jeg likte Jay Chou i Initial D, jeg forsvarte hans ene ansiktsuttrykk, det kan jeg ikke lenger gjøre nå. Jeg har sett nesten alle filmer han har medvirket i, og en ting er klart, han eier ikke innlevelse. Grunnen til at han fungerte i Initial D var at rollefiguren han spilte ikke krevde så mye. Jay Chou er i samme klasse som Orlando Bloom, kanskje i en klasse for seg, for Orlando Bloom har i det minste litt utstråling. Det ordet forbinder jeg ikke med trauste Jay Chou. At han i det hele tatt har satset på film er for meg uforståelig, mannen eier ikke talent som skuespiller, han får holde seg til musikken. Men så er det slik at store artister tror de har blitt verdensmestere, at de kan gjøre alt vil. De har et mål for øyet, det er å erobre verden. Ingen tør å si dem imot, deres ord er deres lov. Det er vi seere som må betale prisen, Jay Chou kan le mens han hever en stor sjekk i banken for en jobb elendig utført.
Regissør Yen-ping Chu burde også finne seg en ny jobb. Sjelden har jeg sett så elendig historiefortelling som i The Treasure Hunter. Filmen har gode effekter, men historien er rotete og lite engasjerende. Lite hjelper det filmen at Yen-ping Chu avslutter scener før de er ferdige, dette virker som et hastverksarbeid.
The Treasure Hunter en en film man ler av. Elendig dialog, kjedelig actionkoreografi og en taiwansk utgave av Indiana Jones fungerer ikke. Alle kommende regissører burde lære av The Treasure Hunter, det er utrolig at en film som nok kostet en del kroner å lage kan gjøre så mye feil. Selv Uwe Boll har mer talent enn Yen-ping Chu. Må du brenne i helvete Yen-ping Chu, din jævla taper!
