I give him to you. I give you my son.
Selv om jeg likte mye av det jeg så i The Tree of Life, er det ikke til å stikke under en stol at filmen har problemer med rotete historiefortelling, spesielt de første 40 minuttene består mest av vakre bilder uten særlig mye innhold. Heldigvis får vi en mer vanlig historie om vanlige mennesker som sliter med sitt, spesielt far i huset er en streng drittsekk. Det er her filmen scorer høyt, der vakre bilder blir byttet ut med mer innhold og en mer vanlig historiefortelling om hvordan far i huset sliter ut sin underdanige kone og sønner, og hvordan sønnene takler sin strenge oppvekst der mor trøster og far kjefter.
Starten og slutten ødelegger mye av The Tree of Life. Det er drepende kjedelig, rytmen sitter ikke, det blir som å sitte å se på et naturprogram de første 40 minuttene med dårlige effekter når dinosaurene dukker opp. Skuespillerne og filmmusikken er det beste med hele filmen, de to elementene redder det meste av filmen.
Jeg har fremdeles noen filmer til jeg skal se som Terrence Malick har regissert. Jeg sitter litt med følelsen at kanskje The Tree of Life er til nå hans svakeste film.
