Et nytt virus truer.
Dante Lam har virkelig tatt seg sammen de siste årene. Fra å være en middelmådig regissør, har han blitt en av Asias beste actionregissører. Men en god historieforteller er han ikke, han er emosjonelt evneveik, det beviser han nok en gang i The Viral Factor.
The Viral Factor kan være en av årets beste actionfilmer, men den mangler en vesentlig ting. En historie som ikke blir ødelagt av slapp historiefortelling. Dramaturgien er til å le av, dette er noe av det dårligste jeg har sett og hørt på lenge. At det er mulig!
Dette er en actionfest av en film som holder et vannvittig høyt tempo. Pauseinnslagene består som sagt av dialog man kaster opp av, og filmen benytter seg av veldig enkel og tilbakestående dramaturgi som kun gjør en ting, den irriterer og skaper frustrasjon.
Dante Lam har blitt bedre som regissør, men mannen er helt talentløs når rollefigurene ikke har våpen i hendene. The Viral Factor ser bra ut, har imponerende actionkoreografi og lyden er i toppklasse. Tenk hvis Dante Lam hadde hatt en god historie å fortelle. En historie som kunne engasjert oss seere, ikke få oss til å le og riste på hodet. Det hadde vært noe det!
