Vi følger en gruppe med yngre menn som kaller seg for The Wanderers. De lever livets glade dager med å slåss, sjekke opp kvinner og finne sin plass i samfunnet.
The Wanderers er en underholdende film med mye god musikk der handlingen er lagt til sekstitallet. I dette miljøet finnes det veldig mange gjenger, og den artigste og kuleste gjengen er gjengen med alle de skallede personene. Jeg tror jeg nå har funnet ut hvor Takashi Miike hentet sin inspirasjon fra når han lagde Crows Zero II. Mulig jeg tar feil, men det er er så likt og kult.
De fleste har hørt om filmen The Warriors, det er en kultklassiker. Jeg hadde ikke hørt om The Wanderers før i 2016, og sammenlignet med The Warriors er filmene litt forskjellige.
The Wanderers satser mest på karakterene og karakterbygging, og ikke på så mange slåsskamper. Karakterene vi følger er lette å like sett med underholdningsøyne. De sentrale karakterene må begynne å ta ansvar for sitt eget liv og andres liv, for nå tar de steget over til de voksnes verden og da er det slutt på leken.
Atmosfæren som blir skapt når den skumleste gjengen dukker opp, The Ducky Boys, er fantastisk, det lukter John Carpenter lang vei i disse scenene. Ingen av dem sier noe, de er bare jævla gale og slemme.
Man finner mange endimensjonale og karikerte karakterer i filmen, men det er det som gjør den sjarmerende. Den blander inn lek og alvor, og da sitter man igjen med en veldig sjarmerende og varm film som man burde se hvis man liker The Warriors, bare at The Wanderers satser mer på å bygge opp de sentrale karakterene.
