Customize Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorized as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

The Warrior’s Way (2010)

Østen møter ville vesten.

Sørkoreanske Dong-gun Jang er en av mine favorittskuespillere etter at jeg først stiftet bekjentskap med ham i filmen Friend (2001). Han har hatt en ganske lang pause fra skjermen nå, og det er tragisk at han selger sin sjel for å bli med i en bedriten film som det kun har vært problemer med. Trist at så mange sørkoreanske skuespillere har tatt turen over til vesten når de kun medvirker i drittfilmer. Dong-gun Jang nærmer seg 40 år, og når han ikke medvirker i så mange filmer burde han i det minste plukke ut filmer som har et godt utgangspunkt. Jeg har alltid sagt at han er den nye Chow Yun Fat hvis han velger riktige roller med action og pistoler, men nå er det vel for seint snart, tiden står ikke stille for noen.

Problemet med The Warrior’s Way er at den er uoriginal, den låner så mye fra andre filmer at den mister sin egen identitet. Filmen er overalt, den ønsker å være så mangt, men feiler totalt med den målsettingen. Kampkoreografien er repeterende og kjedelig med blod som er laget med dataeffekter. The Warrior’s Way ønsker tydeligvis å være en ny 300 med mye sakte film og raske bevegelser. Det er trist å se på hvor identitetsløs denne filmen er.

Siden jeg pleier å rakke ned på dårlige kvinnelige skuespillere, må jeg igjen lade geværet. Kate Bosworth er en udugelig skuespiller. Hun eier ikke talent, hun eier ikke utstråling. Hun er en typisk isdronning, en person som ikke utstråler noe som helst på skjermen. Det blir rett og slett tragisk å se hennes rolletolkning som en blid og ivrig cowboydame med en kvalmende aksent og overspilling.

Kvinnene i westernfilmer hører hjemme to plasser, husmor og horehus. Jeg sier som Dwayne Johnson (The Rock), kvinnelige rollefigurer må kjenne sin rolle i westernfilmer. På den tiden var det svette og stinkende menn som var konger, det skjønte Clint Eastwood når han regisserte The Unforgiven. I westernfilmer vil jeg ha minst mulig kvinner, jeg vil se snille og slemme menn drepe hverandre, det er alt.

En elendig og sjarmløs film som har et elendig manus og en bedriten skuespiller ved navn Kate Bosworth. Noen må slutte å gi denne talentløse tispa jobb, men er du billig og villig i filmbransjen, kommer du langt uten talent.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.