You need a prostitute.
The Wedding Singer er en herlig film med morsomme replikker og sjarmerende rollefigurer med hårreisende frisyrer og klær som er sjokkerende stygge. Da skjønner du sikkert at vi er tilbake til 80-tallet, det fargerike tiåret som bød på mye moro. Der mennesker kunne være seg selv, prøve seg frem med hårfrisyrer og merkelige klær, og ingen lo av dem.
The Wedding Singer er en av de beste filmene Adam Sandler har medvirket i. Jeg er ikke stor fan av Drew Barrymore, men her er hun sjarmerende. Hun og Adam Sandler har god kjemi, det ser man tydelig. En annen som er verdt å nevne er den sjarmerende gamle kvinnen med den lyse stemmen, Ellen Albertini Dow. Jeg er sikker på at du har sett henne i en eller annen film eller TV-serie. Hun er herlig i Wedding Crashers og The Wedding Singer med sin frekke kjeft.
For å forstå humoren i The Wedding Singer har man en fordel hvis man vokste opp på 80-tallet. Det var det tiåret puddelrocken herjet som verst, og Miami Vice var noe av det beste du kunne se på TV. Jeg elsker scenen der den utro kjæresten går kledd som Don Johnson og spiller kjenningsmelodien til Miami Vice når han plukker opp sin kjæreste i bilen sin. Og hva slags bil kjører han? En DeLorean, bilen fra Back to the Future. Det kan jo ikke bli bedre!
Prikken over i-en er når selveste Billy Idol dukker opp helt mot slutten av filmen. Da er man tilbake til 80-tallet. Jeg kunne ikke ønske meg noe mer. The Wedding Singer er en film jeg kan se igjen og igjen, jeg blir aldri lei av den.
