Turen over til Sør-Korea.
Regissør Hong-jin Na bemerket seg i positiv forstand med sin regidebut The Chaser. Han har fått med seg de to hovedrolleinnehaverne fra The Chaser, der rollene på en måte er byttet om. Jeg sier det igjen, Yun-seok Kim er en av de beste og mest undervurderte skuespillerne i Sør-Korea om dagen. Han er veldig lik Min-sik Choi. Begge to fikk sitt store gjennombrudd ganske seint i karrieren, og vi får bare nyte hva disse to storhetene har å tilby oss som skuespillere.
The Yellow Sea er en voldelig film som setter den litt oppskrytte The Man from Nowhere litt på plass. Begge to har noen herlige knivkamper, men The Yellow Sea trekker det lengste strået med økser. Volden er rå og brutal i beste sørkoreanske stil. Yun-seok Kim er reneste Thor med øksa, han er nesten uovervinnelig.
Historien er litt rotete fortalt, underveis datt jeg av lasset, det er ganske flaut å si det, men jeg fikk ikke med meg helt hvem som stod bak det hele. Jeg var ganske trøtt, og The Yellow Sea har et stort problem med en spilletid på rundt 150 minutter. Så mye tid trenger ikke The Yellow Sea med å fortelle en ganske enkel historie, selv om jeg ikke fikk med meg hvem som stod bak det hele. Men jeg hat sett så mange filmer at jeg tok hintet, men det er noe som ikke helt stemmer med utførelsen når det gjelder historien. Fryktelig rotete fortalt etter min mening.
The Yellow Sea har en ganske så kjedelig protagonist, men en genial antagonist. Jeg er drittlei av en historie om en fortapt mann og en billig hore til kone. Død over alle horer, men underveis fikk jeg litt vondt av protagonisten som roter det til for seg selv når han gjør en avtale med feil mann.
Jeg har lyst til å kalle The Yellow Sea for The Chaser II, bare at The Yellow Sea har et mye større budsjett med biljakter, spektakulære bilkrasj og flott voldskoreografi. Hong-jin Na er en av de beste til å filme forfølgelsesjakter, spesielt til fots. Det er så mye energi, og samtidig er det vakkert filmet.
Nok en lang sørkoreansk film som dessverre ødelegger for seg selv med unødvendig lang spilletid og en en uengasjerende historie med en hore til kone. Den første timen er ganske langtekkelig, men så bryter helvete løs og Hong-jin Na viser hvorfor han er en regissør en skal holde et godt øye med. Dette er en skitten og voldelig film med voldsbruk som får en filmelsker til å trekke på smilet. Sørkoreanerne har blitt eksperter på voldsfilmer som de fleste vil elske. Du finner ikke råere gangsterfilmer enn filmene fra Sør-Korea, Hollywood har mye å lære der.
