Borte vekk.
Bilde: 2.40:1
Lyd: Norsk DTS-HD Master Audio 5.1
En ung kvinne flytter hjemmefra for å studere. Hun er litt ensom, men så får hun kontakt med en jente som hun begynner å bli forelsket i. Men det er noe merkelig som begynner å skje når disse følelsene blir vekket opp.
Thelma er regissert av Joachim Trier (Reprise, Louder Than Bombs), og i hovedrollene finner vi Eili Harboe, Kaya Wilkins, Henrik Rafaelsen og Ellen Dorrit Petersen.
Dette er en type film som føles ut som en blanding av Susperia, Black Swan, Firestarter og The Witch. Jeg må si at Thelma var for meg en mye bedre filmopplevelse enn den skuffende og nevnte, The Witch (2015).
Det er ikke noe tvil om at regissør Joachim Trier er en dyktig mann. Han er mest kjent for å lage tyngre dramafilmer, men med Thelma har han valgt å gå i en litt annen retning selv om det er mye drama i denne filmen også. Det er selvfølgelig positivt, for de beste regissørene låser seg aldri til kun en sjanger, de ønsker å utvikle seg som filmskapere og resultatet pleier faktisk å bli ganske bra.
Thelma er en solid film med mye nerve og spenning. Historien tok meg tilbake til filmer som ble laget på 80-tallet, spesielt Firestarter, Susperia og lignende filmer. Man følger protagonisten som bærer på en mørk hemmelighet, og hun begynner å utforske sin fortid etter at hun får et anfall som kan virke som et epileptisk anfall. Hun begynner å grave i fortiden, og der finner hun opplysninger som ikke gjør livet hennes lettere.
Spilletiden er på 2 timer, og er man av den utålmodige typen så kan kanskje filmen føles litt treg ut hvis man tror og ønsker at dette skal være en energisk og fartsfylt spenningsfilm. Det man får se er en langsom reise som er interessant og ikke minst spennende. Det handler om ensomhet, utforskning og det store mysteriet om hva som egentlig foregår. Thelma begynner å bli voksen, men hvorfor har hun et så merkelig forhold til sine foreldre, hva har skjedd i fortiden?
Skuespillerne er solide, spesielt hovedrolleinnehaver Eili Harboe (Kyss meg for faen i helvete) imponerer stort. Hun er skjør og ensom, men jeg må si at jeg hatet hennes karakter mot slutten av filmen når det viser seg at hun er jævla selvopptatt. Og det likte jeg, plutselig er hun ikke helt den Thelma jeg fikk vondt av i nesten hele filmen.
Thelma er for meg en slags hyllestfilm til lignende filmer fra 80-tallet, og man merker at Suspiria og Firestarter har vært en kilde for ideer. Det er uansett lenge siden jeg har sett en lignende film, spesielt en norsk film som tar for seg dette temaet om en ung kvinne som har en vond fortid og nå skal hun stå på egne bein, men hun bærer på noe som venter på å komme ut når tiden er riktig. Det lukter ikke en ren norsk film av Thelma, dette er en universal film som alle filminteresserte kan se.
Bilde: 7/10 Lyd: 8/10 Ekstramateriell: 0/10
Bildet er klart, ikke særlig skarpt og fargene er matte og livløse innendørs. I scener som finner sted utendørs blir bildet skarpere og fargene bedre. Sortnivået er så som så.
Dialogen er klar og tydelig. Lydsporet klarer å fylle opp rommet i atmosfæriske scener med musikk og lydeffekter.