En mann som heter Nada, finner noen solbriller som avslører at menneskerasen ikke er alene på jorden. Jorden blir styrt av utenomjordiske skapninger, og Nada er fast bestemt å avsløre hva som foregår på jorden slik at menneskerasen kan våkne opp fra sin daglige dvale.
They Live var en favorittfilm i mine yngre dager. Filmen har ikke holdt seg særlig bra, den er litt treg, det skjer lite og gitaren kombinert med et munnspill blir slitsomt å høre på i lengden. Protagonisten spilt av fribryteren Roddy Piper, daffer rundt til tempoet til filmmusikken. Han er klumsete, og en veldig enkel mann som ikke har tyggegummien han er ute etter.
Det er de fleste vil huske etter å ha sett They Live er den legendariske slåsskampen som aldri tar slutt. Mulig Peter Jackson hentet inspirasjon når han skulle avslutte The Lord of The Rings: The Return of the King. Men man ler i det minste godt, for hele kampen er jo idiotisk og helt latterlig når protagonisten gjør alt for at han skal få en venn til å ta på seg solbrillene.
They Live var best når jeg vokste opp. Nå var filmen ganske lang, for det skjer ikke så mye her. Men den har i det minste litt underholdningsverdi, og selve historien er ikke dum, manuset er ganske smart med tanke på samfunnet vi lever den dag i dag. Mange oss har blitt noen tomme skall som ikke kan tenke selv lenger. Vi er fanget i systemet.
