Seks profesjonelle svindlere sitter på et tog med en stor sum penger. Men de stoler ikke på hverandre, og det med god grunn, for etter en liten stund så er pengene forsvunnet. Hvem av dem har tatt pengene ?
Thirty Lies or So er en lett komediefilm som forvandler seg til en fjollete kjærlighetsfilm mot slutten av filmen. Karakterene er dårlig skrevet, de er så platte og fargeløse, selv om filmen vil ha deg til å tro noe annet.
Nesten hele handlingen finner sted på et tog der karakterene sitter og prater piss for det meste. Men så tar noen pengene som de har svindlet til seg, og med det så forvandler filmen tone til en romantisk film som forsøker å være så søt at man får brekningsfornemmelser. Det eneste den lykkes med er dumskap og kjedsomhet.
Den eneste grunnen til å se Thirty Lies or So er den alltid fantastiske og vakre Miki Nakatani. Hun er så nydelig at jeg kunne bare sitte å stirre på henne i flere dager uten å tenke på noe annet. Ellers er dette en langtekkelig og uinteressant film med filmmusikk, rettere sagt heismusikk, som er absolutt noe av det verste jeg har hørt. Kombiner heismusikk med musikk du finner i pornofilmer, og du har filmmusikken i Thirty Lies or So.
Dette er en sjarmløs film som kun er idiotisk og platt.