En yngre tenåringsjente tar sitt eget liv, og vi følger hennes storesøster og mor som forsøker å finne ut hvorfor hun tok sitt eget liv. Svaret vil sjokkere dem.
Thread of Lies er en litt spesiell film som tar opp et alvorlig tema, men den har faktisk litt humor og varme. Det kan kanskje skape litt problemer for noen, men selv synes jeg at denne kombinasjonen var perfekt, noe jeg ikke forventet.
Den yngste datteren tar sitt eget liv, og vi får se tilbakeblikk som gir oss svar på hva som skjedde med henne. Det viser seg at hun ble mobbet, men hun ble ikke mobbet på en fysisk måte, mobbingen var ikke synlig for utenforstående.
Det som er interessant er å se og følge personene som sto denne jenta nærmest. Det gjelder både familien og jentene alle trodde var hennes nærmeste venner.
Det skjer også ting med moren når hun får en mann hun har hatt et forhold med etter seg, hun er også ute etter spesielt moren til jenta som startet mobbingen.
Jeg følte aldri at Thread of Lies ble en skikkelig klissete film, det er en film som tar opp usynlig mobbing og depresjon på en veldig god måte. For man kan jo si at det er utrolig at moren ikke så hvor deprimert den yngste dattera var, men det er lett å si for moren gjorde vel det beste med tanke på å sørge for at ungene hadde tak over hodet og mat på bordet.
Dette er nok en god sørkoreansk film om mobbing som mange ikke ser. Det er en velspilt film der man føler at skuespillerne virkelig leverer varene, de klarer å skape sine egne karakterer, spesielt de yngste er solide. Med tanke på temaet så er ikke dette en innpåsliten film med mye gråting og manipulerende scener, jeg fant ikke noe å irritere meg over her i det hele tatt.
